Videoblogg - den siste tiden.

Hei dere! Lenge siden sist nå! Under får dere en liten vlog fra torsdag og fredag som forklarer litt angående den siste tiden uten bloggen.

Jeg tror dessverre ikke jeg er helt klar for å blogge normalt helt enda, men vil satse litt på youtube isteden. Der vil det bli både vlogs og "vanlige" videoer. Det hadde vært kjempe koselig om dere ville fulgt meg der - det er gratis å abonnere, noe dere kan gjøre HER.

Vi snakkes plutselig på youtube!

Takk for nå

Hei dere!

Nå har den herlige lille pelsklumpen akkurat blitt hentet, og jeg sitter igjen i et tomt hus. Andreas er på jobb, Chico er hos sine "foreldre" nå, og jeg sitter her med et smil. Selv bare en helg med en hund har gitt meg så mye, spesielt siden denne helgen har vært tøff. Jeg har ikke vært på topp psykisk, men å ha en liten pelsklump som mer enn gjerne ønsker kos, og vil sove sammen med meg er så godt! Det er alltid noen som sier at en hund er som et menneske, og det kan jeg virkelig si meg enig i. Selv om ikke Chico er min, så kjenner han meg godt, og jeg følte virkelig at han ble nærmest bekymret for meg da jeg gikk rett og la meg etter en gåtur. Han sto på med forlabbene på sengekanten og så på meg, akkurat som om han spurte om det gikk bra. Han er jo bare helskjønn! Selvfølgelig har det vært mye positivt i helgen til tross for dårlige dager psykisk. Vi har blant annet tatt med Chico til Gogstadhauen, gått turer til vannet, leket og sovet sammen alle 3 i senga om natta <3 Det har vært så koselig, og jeg kan vell trygt si at vi har bare enda mer lyst på hund nå! Takk for nå, Chico - vi sees snart igjen <3

Ellers kommer mamma innom om et par timer - da er det nemlig duket for litt krabbeklør! Ah, det er så godt!! Jeg elsker krabbeklør, og idet jeg så de kom i butikkene for et par uker siden, har jeg siklet på dem. Det er bare mamma og jeg som liker krabber, og som kan spise det - ettersom Andreas er allergisk mot skalldyr, så ble det en liten date med mamma i dag. Som jeg gleder meg! 

SONY DSC
 

Jeg fikk dessverre ikke til å filme unboxing video grunnet formen, men det er mye jeg har veldig lyst til å vise dere - spesielt de nye semi-matte leppestiftene vi har fått! Det er jo ikke for ingenting at de nesten alltid er utsolgt i nettbutikken! Jeg har fått kapret til meg 5 av fargene, og mangler bare de 3 siste. Jeg gleder meg til de kommer i hus også - de er jo så ufattelig fine! Vi får se hva jeg får til - og selvfølgelig hva dere ønsker!

Vi snakkes snart!

Hundehelgen

Hei dere!

Vet dere hva eller? -Vi har fått hund for helgen! 

Åh, han er jo bare helskjønn da! I det han kom til oss i dag, så var han ganske urolig og tasset mye frem og tilbake, men nå sitter han ved siden av meg i sofaen og speider over leiligheten, hehe. Vi passer han for min venninne og frisør, så jeg er godt vandt til å ha han tassende rundt. Han er derimot litt skeptisk til Andreas enn så lenge, men det tror jeg går fort over! Vi gikk en liten tur med han litt etter han hadde ankommet, sånn at han kunne bli litt kjent rundt her og litt mer vandt til oss. Jeg syns egentlig det gikk veldig fint - han er jo så snill!

SONY DSC SONY DSC

SONY DSC

 

Jeg vet virkelig ikke hvorfor bildene ble som de ble, altså.. Jeg tror det er noe med at det er utrolig gult/orange lys her når det gjenspeiles i både hans gyllende pels, og gulvet som er tre-orange, som gjør at det ikke bare ble veldig gult men også litt kornete. Vell vell, bilder av han fikk dere iallefall! 

Nå skal vi slappe av litt, krysse fingrene for at pakken min kommer i dag likevel og snart lage taco! Det tror jeg blir veldig bra.

Vi snakkes!

Litt her og litt der

Hei dere!

Jeg har tatt meg noen dager fri igjen, nettopp fordi jeg trengte å prioritere andre ting. Jeg kjenner at kroppen og hodet ikke følger helt hverandre for tiden, og da er det ikke alltid like greit å få til å blogge. Veldig synd det, men sånn er det for tiden.

Dermed vil jeg egentlig si ifra om at jeg kommer til å blogge etter hva som passer den og den dagen. Det vil kanskje ikke være hver dag - heller kanskje ikke annenhver, men jeg vil fortsette. Jeg kommer til å blogge når jeg føler at jeg har noe å komme med, og når jeg føler at energien og gleden er der. Blant annet så får jeg snart en pakke fra Mary Kay med litt nyheter og sminke, så da tenkte jeg at jeg kunne ha en Unboxing video når den tid kommer. 

Ellers går dagene som vanlig - i dag er en litt spesiell dag, for i dag skal jeg nemlig ha mitt 2 Mary Kay-party kos mamma. I dag er det 4 stykker med mams som skal få prøve ut produkter, så det gleder jeg meg veldig til. I tillegg så skal jeg også presentere noe nytt til dem i dag - nemlig leppesett med skrubb og en balm. Det er noe jeg aldri har vist frem før - men en gang må jo være den første! Jeg tror kvelden kommer til å bli kjempe bra! Og hvem vet - kanskje jeg skriver litt om kvelden senere i kveld, eller i morgen!


 

Nå skal jeg spise frokost og se på OITNB, før jeg hopper i dusjen. Også vil jeg takke dere på forhånd for at dere forstår at ting må komme litt her og litt der akkurat nå <3

Vi snakkes plutselig!

Plutselig voksen

Hei dere!

Tiden fløy avsted i går, og da vi ikke kom hjem før rundt 11 på kvelden, var det bare å glemme bloggen - vi måtte i seng. Jeg var så trøtt, så sliten, men ah, jeg fikk bare ikke sove. Det er noe rart med det - når du så sårt ønsker å sove, nei da går det ikke, men de dagene du bare legger deg fordi du burde, ja da sovner du fort, hah. Jaja, jeg sovnet jo til slutt da!

I dag har Andreas og jeg tatt en skikkelig ryddesjau her. Ikke fordi det så  forferdelig ut, men vi skal faktisk få middagsbesøk! Det vil ikke bare være vårt første middagsbesøk, men til og med av noen andre enn foreldrene våres. Haha, plutselig ble vi voksne liksom. Jeg husker når Andreas skulle spørre meg om hva jeg tenkte om å ha middagsbesøk av bestekompisen til Andreas. Andreas ringte meg på vei til jobb, og det eneste spørsmålet jeg fikk var; "hvor gamle er vi??". Jeg skjønte jo ingenting, og sa jo bare at vi var 21, også spurte han om det samme igjen. Det ble stillhet på linja fra min side - jeg visste jo ikke hva jeg skulle si, ei heller hva han mente. Så spør han; "er vi gamle nok til at det er ok å be Simen på middag??". Herregud, jeg ble litt paff - hvorfor skulle vi ikke være gamle nok til det - vi hadde jo vårt eget lille hus! Men så skjønte jeg greia - vi er tross alt bare 21 år, og selv med ny leilighet og alt, så var kanskje et middagsbesøk noe som var litt lenger opp i alder - iallefall som vi hadde tenkt på det før. Jeg mener, det er jo nesten bare på småstore kosekvelder med gutte - eller jentegjengen som man lager mat til andre - men da er det jo mange! Nå skulle liksom vi - et par på 21, be en annen på 21 år inn til oss og servere middag og dessert. (Ja Simen, du får dessert i dag!) Jeg måtte le. Selvfølgelig er vi gamle nok til det. Men som sagt - vi ble liksom plutselig voksne, hehe. Det verste må nok være hvis noe går galt med maten, så har du ingen andre voksne i nærheten å lene deg på, eller skylde på, haha!



 

Uansett så skal vi snart begynne med middagen, dekking av bort og slikt. Det er litt uvanlig og uvant for oss, selvfølgelig, men jeg tror dette vil bli veldig koselig! Dessuten, det er jo bare en enda bedre unnskyldning til å ha litt dessert! Det er jo lørdag, tross alt.

Ha en super lørdag <3

I CAN! | Mary Kay Seminar 2016

Hei! Det er på tide å fortelle om den syke, syke helgen jeg hadde på seminaret, så buckle up - it's gonna be a wild ride!
Temaet for dette Mary Kay året er; I CAN! Og vet dere hva? -Jeg kan!

Torsdag;

På torsdag gikk dagen til reisen ned til Gøteborg, samt være helt overveldet over hotellet vi bodde på! Jeg skrev et lite innlegg om hvor vi bodde som dere kan lese HER. Kvelden ble utrolig urolig - egentlig mest på grunn av at jeg var så spent på de to neste dagene, så søvnen kom sent den kvelden, til tross for at øyne var tunge. Hvem blir vel ikke gira når de vet at det er et stort eventyr som venter en??

Fredag;

Fredag var første seminardag, og her var dagen delt opp i 3 deler; Åpning, forelesninger og galla. Vi fikk i oss frokost, gikk og registrerte oss og fikk til og med en liten velkomst-goodiebag! Det var ikke lange tiden før vi fant plassene våres i Scandinavium og åpningsseremonien. Let me just say - it blew my mind. Det var et så stort show med latter, opptredener, inspirasjonstaler og mere til. Det er umulig å beskrive følelsen jeg fikk i kroppen. Det var så godt å sitte og vite at dette her, det var jeg en del av. Det å høre på de som hadde taler, og vite og høre at de også hadde sittet med akkurat samme følelse som jeg satt med før seminaret - den "jeg vet ikke hva faen jeg driver med"-følelsen. Og det jeg likte best tror jeg må være det at selv hvor "høyt oppe" de var innenfor deres Mary Kay-karriere, så var de så jordnære alle sammen, og så takknemlige for at akkurat de hadde kommet så langt. Ikke bare takket de ekteparet som har fått Mary Kay til Norden, men de takket både sin unit, deres familier og alle ellers som hadde heiet på dem. Det var så mye godhet, nestekjærlighet og rett og slett et søsterskap! Jeg var overveldet! Vi fikk også "møte" en av Mary Kay sine sminkører som var så utrolig morsom. Han er jo fra USA, og selv hvor "lite" Norden er i forhold til USA, så var han så glad for at fikk være hos oss, og vise oss sminketriks og teknikker. Jeg lærte så utrolig mye, og dere kan tro at jeg noterte så blekket sprutet! Etter mye latter, inspirasjon, mye smiling og notater, så var det duket for lunsj. Da fikk vi en rekesalat med rundstykke, og pausen varte i hele 2 timer. Etter lunsj var det duket for forelesninger som var tilpasset hvilket "nivå" du var på innenfor karrierestigen til Mary Kay - og ettersom jeg "bare" er en frittstående hudpleiekonsulent, så var det forelesninger som passet meg som jeg skulle få høre på.
Jeg lærte mye om salg, teambuilding, "the big picture", og fikk høre om mye av de fantastiske mulighetene samt gavene som de i Mary Kay gir oss. Det var så utrolig motiverende å høre om både tur til Dallas, hvordan få kvalifisert seg til biler, diamantringer og mere til. Jeg var jo helt i ekstase, og tenkte meg meg selv at jeg skulle i det minste klare å få en bil gratis gjennom Mary Kay! 

Etter alle forelesningene var det tid for en lang pause for middag og pynting til gallakveld. Vi ble for det meste på hotellrommet og spise noe veldig lett, noe som egentlig var veldig greit. Vi pyntet oss til gallakveld - jeg med min ballkjole og Andreas med sin mørke dress. I det vi kom ned til Scandinavium så vi mange med flotte kjoler, og mange bånd på seg - alt etter hva slags priser og bemerkelser de hadde gjort seg fortjent til. Det var sykt å se så mange som hadde gjort det  bra! Gallakvelden ble mye klapping og latter. Igjen var det et heidundrendes show med sang, dans og morsomheter. Det var mange kåringer - og selvfølgelig utdeling av biler. Det ble også mye heiing når vi så en av våre "egne" - altså noen fra vårt område som skulle få priser og gaver. Nei, det er ubeskrivelig hvor stort det var - og man får egentlig ikke helt omfanget av det før man deltar på det selv. Gallaen var iallefall utrolig stort - både for meg og for alle andre. For meg var det stort, nettopp fordi jeg igjen så at alle kan lykkes. Det var folk i alle aldre, former og farger, og alle hadde kommet fra ulike steder, både i livet og i Norden. Vi hørte om noen som hadde bare startet for et år tilbake, kanskje ikke det en gang - og der sto de, på scenen med en bilnøkkel i hånden, eller en krone på hodet siden de var best i sitt land - eller i hele Norden. Det er så surrealistisk å tenke på at dette er noe som jeg også kan klare, og ikke minst - at jeg også kan stå og gå over den scenen om bare et år. Alt er opp til meg nå.

Kvelden ble lang, og selv hvor mye spenning, entusiasme og adrenalin som var i kroppen, så sovnet vi relativt raskt og sov som en stein til neste dag.



 

Lørdag;

Siste seminardag hadde allerede kommet, og selv om det var litt bittersweet, så var kroppen og hjernen så proppfull av informasjon at jeg ikke tror at det hadde gått inn så veldig mye mer, haha. Likevel var det fult program i Scandinavium med enda mer sminke fra sminkøren vår Luis Casco, det ble lansering av nyheter som nye produkter, spesialtilbud og spennende nyheter. Igjen var det fult show og morsomheter, og igjen satt jeg med følelsen av at jeg er så heldig som har både fått og tatt muligheten til å bli med på dette her - ikke bare seminaret men selve Mary Kay miljøet og søsterskapet. Ettermiddagen ble avsluttet med "candlelight ceremony" som virkelig var til å få tårer i øyne av. Det var så rolig, så fint og så mange gode ord per lys som ble tent, og det var virkelig en verdig avslutning på en helt amazing helg. Jeg har ikke ord.

Reisen hjem gikk fint, og så og si under hele bilturen snakket Andreas og jeg iherdig sammen om alt jeg hadde lært, alt jeg vil utføre det kommende året, samt mål jeg har satt meg. Jeg er så glad for at vi ble med like vel, dette var virkelig en opplevelse for livet, og jeg ville aldri vært foruten den. I'll be back next year!



 

#mknordicseminar2016 #Marykay #Mymarykay

En brå morgen

Heia!

Nå sitter jeg og venter på at mamma skal hente meg her hjemme, fordi vi skal nemlig på spanskkurs i kveld! Det kommer til å bli spennende.

Til morgenen i dag våknet jeg skikkelig brått. Det er så ekkelt når man våkner med et rykk og puster febrilsk fordi man har hatt mareritt - syns ikke dere? Likevel ble det en lat morgen etter den litt for brå oppvåkningen, og Andreas serverte meg frokost i senga. Det er så godt å ha en rolig morgen noen ganger!

Senere i kveld tenker jeg at jeg kommer med et helt innlegg om Seminaret, og viser dere vei inn i Mary Kay sitt fellesskap. Mange tenker sikkert at det er litt sånn "halleluja"-stemning og at det er det som gjør at folk starter med dette, men nei - det er rett og slett godhet fra ende til annen, og mere til. Men mer om det senere!



 

Vi snakkes snart!

Jeg er bare et menneske

Hei dere.

Dessverre ble det ingen oppdateringer resten av helgen, og frem til nå. Det skyldes rett og slett at jeg ikke har vært noe i form, og måtte bruke tiden på meg selv. Likevel sitter jeg igjen med en veldig fin følelse og gode minner fra en stor helg! Jeg håper at jeg får fortalt litt mer om den senere.

Jeg har vært veldig innelukket de siste dagene, og har sjeldent satt foten utenfor døren. Jeg har slitt med kroppen, og det har vært tider hvor jeg har hatt så vondt at Andreas har måtte hjulpet meg opp fra seng og sofa. Heldigvis er jeg på bedringens vei og i dag skal jeg til Skien med min senior for et konsulentmøte. Det gleder jeg meg veldig til, og håper at kvelden blir fylt med inspirasjon. 

Ellers kjenner jeg at mye av tankene og ideene mine er satt på vent. Kroppen er det som styrer meg nå, og det føles ut som at hodet ikke henger med. Alt det jeg skal sette i gang med, alt jeg ønsker å få gjort, samt ting jeg burde ha gjort, er blitt satt på vent. Det er utrolig kjedelig, men jeg kan dessverre ikke gjøre så mye med det enda. Det har vært en hektisk måned, men heldigvis vil det roe seg litt nå fremover. Dessuten vil det bli bedre med kroppen etterhvert, og kjenner jeg den rett, så vil jeg være tilbake ganske snart. Selv syns jeg at jeg har vært ganske flink som faktisk har hørt på kroppen, og latt den få den hvilen den trenger. *klapp-på-skulderen* Ellers må jeg også si at jeg har noen ideer fremover til bloggen - men jeg kan dessverre ikke si noe om når det kommer. Det er enda litt tidlig for meg å ta full kontroll igjen, så de dagene kroppen trenger en ekstra rolig dag, så må jeg nesten høre på den. Ikke bare setter det en liten stopper for bloggingen, men også for alt annet, så det er ikke sånn at jeg velger bort bloggen. Jeg er tross alt bare et menneske jeg og.

Jeg vet at det er mye som vil skje utover året - dog alt etter hva jeg selv ønsker. Dette håper jeg går min vei, fordi det er så himla gøy, samt at det viser til meg selv at jeg kan. Jeg håper at dere har det fint uansett. Jeg håper også på at jeg får laget et innlegg om seminaret, som sagt, og at jeg får skrevet litt mer i helhet om hva og hvordan det var. Så håper jeg jo også at det er noe dere kunne tenke dere!

Nå skal jeg lage litt gulrøtter med dip. Jeg har blitt forferdelig dårlig på å spise igjen, rett og slett fordi jeg har en følelse av å være mett hele tiden. Likevel vet jeg at jeg må ha noe før jeg drar på møtet, så litt gulrøtter går for denne gang. Iallefall er det sunt, hehe! 

Vi snakkes snart <3

Her bor vi!

Heia!

Nå har vi ankommet hotellet, fått i oss litt mat, og sitter godt plassert i senga. Selv er det ikke lenge før jeg skal sove, for i morgen er det tidlig opp for registrering og forelesninger. 

Vi bor på Gothia Hotell og det er sinnsykt fint her! Jeg ble skikkelig sjokka da jeg så hvor vi skulle bo de neste 2 nettene, og så langt har det behandlet oss godt. Jeg skulle gjerne ha knipset 1000 bilder til dere, men siden jeg rett og slett ikke tenkte på det før nå, så anbefaler jeg heller å sjekke ut snappen min kathepuz for å se litt bilder etter som helgen går. Det er mye lettere, kjappere og mer praktisk å gjøre det slik akkurat nå. Likevel fant jeg noen bilder på google som viser litt av denne fantastiske plassen som vi bor på nå <3





Er det ikke flott? I tillegg er det galla i morgen, og da skal vi tilbringe kvelden på Scandinavium. Dette er en stor, stor arena hvor det skjer mye spennende, men jeg skal tilbringe tiden der for Mary Kay så klart!

Dette blir så bra! 
Vi snakkes siden.


 

Høyspenning

Heia!

Nå har jeg endelig fått satt meg ned litt. I dag drar vi nemlig til Gøteborg, og det har vært fult ut med pakking, stryking og sjekking av at alt er med. Selv om vi ikke trenger å dra før klokken nærmer seg 3, så skal vi også gjøre noen ærender før den tid, som å hente kjolen min fra renseriet, kjøpe et par strømpebukser, og ikke minst - hamstre snacks til turen! Frem til da skal jeg prøve å slappe av litt, for jeg har virkelig vært helt i høyspenning fra morgenen av.

I hele går kveld ble jeg fikset på håret, og jeg føler meg skikkelig fresh og fin i dag. Det er en så god følelse, spesielt når jeg vet at i morgen kveld så er det full galla på gang! Jeg gleder meg så! Det er noe med den følelsen av å ha "nytt" hår som gjør alt så mye mer morsomt når en skal fikse seg. Selv skal jeg ha løse krøller til morgendagens galla, og lærte noen tips i går om hvordan jeg lettest mulig kunne oppnå det. Dette kommer til å bli skikkelig bra! Jeg tenker på slike krøller som på bildet under. Merk at dette bildet er fra sist jeg farget håret, ikke fra denne gangen.

Ellers vet jeg ikke hvor mye blogging jeg får til de neste to dagene. Jeg har forelesninger på morgenen og ut til ettermiddagen, litt fri, så er det galla på fredag, og på lørdag er det forelesninger, for så å ha en avslutningsseremoni, og dra hjem etter det. Jeg skal prøve å få skrevet litt i pausene, eller på kvelden, men jeg kan ikke love noe enda. Likevel skal jeg prøve å få vist litt via snapchat, så legg til kathepuz på snap om dere ønsker å følge med!

Jeg må igjen få takke dere så mye for alle som har klikket seg inn de siste dagene, og lagt igjen gode ord. Det varmer stort, så tusen takk <3

Vi snakkes på snap!

Latter og tårer om hverandre

Hei dere!

I dag har det virkelig vært en fin dag - og dagen er enda ikke over. Jeg har allerede ledd mye i dag, smilt mye og fått tårer i øynene. Riktignok gledestårer.

Dere skjønner, dagen i dag har vært så fin, og jeg er så glad for alle jeg har rundt meg som gjør dagene så gode som i dag. Kanskje er det fordi gårsdagen var så dum og sår, at dagens gleder blir ekstra store? Eller kanskje det bare er jeg som virkelig klarer å se alt det gode som kommer min vei? Uansett så er jeg veldig glad.

Jeg sitter på bussen nå, etter et møte i Larvik og er på vei til mamma. Der skal jeg være frem til jeg skal bort for å fikse meg litt til Seminaret. Det blir så bra, både det som skjer i dag, og Seminaret! Nei, dette blir så bra!

Vi snakkes nok snart igjen <3

Overveldet

God morgen!

Jeg må bare si tusen, tusen takk for alle som klikket seg innom i går <3 Det var helt overveldende å våkne til 100 lesere, og det er noe jeg virkelig setter pris på!

I dag ble det en tidlig morgen for meg. Jeg våknet rundt halv 7 og fikk ikke sove mer. Etter møtet i går, så fikk jeg i oppgave om å prøve å stå opp når jeg våknet, uavhengig av tidspunktet på dagen, samt være litt mer i aktivitet. Så da jeg våknet i dag, tenkte jeg mye på dette, og det endte med at jeg sto opp og hev på meg treningsklærne og gikk ut. Jeg vil veldig gjerne klare å jogge, men sist jeg prøvde, så ville ikke kroppen. Jeg tenkte at jeg bare fikk prøve på ny, spesielt nå som det har vært en stund siden sist! Joggeturen ble ikke lang, men jeg klarte iallefall å jogge rolig et lite stykke - og det vil jeg si er fremgang! Jeg vil veldig gjerne begynne å svømme igjen også - men på dager der hvor jeg ikke har tid/orker styret med å komme meg til Park, så er en liten joggetur kjempe fint. Hittil kjennes det ut til at det har gått fint, både med tanke på at ledd og muskelsmertene jeg hadde da jeg kom inn døra for 15 minutter siden er borte, samt at pusten min og hjertebanken har roet seg veldig ned. Jeg tror dette blir bra!

Ellers drar Andreas og jeg til Gøteborg i morgen! Det er allerede tid for Seminar, og jeg gleder meg veldig. Jeg kjenner at i dag er alt mye bedre, og jeg gleder meg veldig til å bruke litt av dagen på å pakke litt, samt få stryket det som skal strykes. Hvem ville trodd at jeg gledet meg til å stryke tøy? Haha, det er vel sånn det er når man har reisefeber! Jeg gleder meg iallefall masse!


 

Nå skal jeg få i meg frokost i ekte trene-stil - altså havregrøt! Heldigvis for meg så syns jeg det faktisk er ganske så godt. Vi snakkes snart - og igjen - tusen takk! <3

Liker du havregrøt?

Mye følelser og mange tårer

Hei dere.

Det har gått et par dager nå uten at dere har hørt fra meg, men frykt ikke - jeg lever! Det har bare vært en litt vanskelig tid med mye følelser akkurat de siste dagene. Dere skjønner - i dag var dagen jeg var på sykehuset for å høre angående ME.

Det har vært dager nå som har vært veldig vanskelige fordi det har vært så mange følelser involvert i dette temaet, og jeg har rett og slett ikke klart å fått frem et ord. Verken om temaet eller ellers på bloggen. Det har vært en overflod av alt som har med følelser, minner, plager og tårer å gjøre, og jeg trengte rett og slett en pause fra verden rundt. Jeg har vært veldig lite aktiv på sosiale medier generelt, og har heller ikke vært særlig mye ute med venner og familie. Det har bare vært så mye.

Nå har jeg vært på møtet og føler at livet står på vent. Jeg fikk ikke svar i dag, som jeg håpet på. Det tar enda 6-8 uker før jeg får det endelige svaret, men vi gikk gjennom mye i dag. Jeg føler meg veldig tom og nummen nå, men det er kanskje litt sånn man føler det når man trodde man endelig skulle få svar på noe man har lurt på i et halvt år, men må enda vente 2 måneder. For meg er det ganske lang tid.

Jeg har snakket både med Andreas og mamma i dag. Jeg vet at møtet ikke gikk 100% som jeg ønsket, men likevel fikk jeg frem alle plager og symptomer som jeg har, så jeg tror vel at det ikke er så mye mer å få gjort. De siste dagene har vært preget med mye tårer ved dette møtet, og idag er heller ingen unntak. Jeg vet ikke hvorfor, eller hvordan, men det virker som at bare ordet sykehus eller ME får meg til å bryte sammen. Det er hardt å ikke vite, samt få svaret at jeg må vente enda lenger. Det er vanskelig når jeg allerede har fått så lenge uten å vite hva som er galt. Alt jeg vil er å få et svar.

SONY DSC
 

Jeg prøvde å lage videoblogg til dere de siste dagene, men jeg følte ikke for å dele den, men heller skrive. Det jeg vil nå er egentlig bare å gå tilbake til hverdagen slik den var før all "hysteriet" mitt angående møtet startet. Akkurat nå virker det umulig. Men det er kanskje ikke så rart. 

Jeg føler meg egentlig skikkelig filosofisk her jeg sitter og prøver å finne ut av alt mulig rart, bare for å oppholde mine tanker og følelser, dog uten hell. Jeg skal ikke lyve, dette er hardt. Det har gått hardt ned på meg, og jeg har enda ikke fått nyheten om det er enten eller. Jeg var bare så sikker på at jeg kom til å få et svar i dag.

Jeg vet ikke hva jeg kan skrive eller forklare dette med, slik at dere kanskje forstår - så jeg skal heller ikke prøve. Jeg ville bare gi fra meg en lyd, slik at dere vet at jeg enda er her. Også håper jeg at morgendagen blir en bedre dag - og at jeg endelig klarer å blogge som normalt igjen, som jeg ønsker å gjøre.

Takk for at du leste, og takk for at du er innom <3

Jeg skal på seminar!

Heia!

Vet dere hva jeg bestilte i går? -Seminarbillett! Andreas og jeg drar til Gøteborg den 1 september, og skal ha to dager fulle med inspirasjon! Jeg er så gira! Det er første gangen jeg noen sinne drar på et seminar, og det faktum at det er med Mary Kay er utrolig. Jeg har hørt mye godt om seminaret fra min senior, og i går ble penkjolen min levert på rens - for på lørdagen er det gallafest med stort show og utdelinger. Hele fredagsmorgen og ettermiddag går til forelesninger og mye læring, mens kvelden har vi fri. Jeg gleder meg sykt mye, og det er bare et stort pluss at Andreas også skal være med! Vi var så heldige å få så god hjelp av min senior og national, at vi rett og slett fikk oss et rom på det egentlige fullbookede hotellet der alle de andre er! Det var som om alt bare la seg til rette for oss, som et tegn på at vi skulle dra. Åh, alt ordner seg til slutt <3



Ser det ikke bra ut?

Nordlys og stjerneskudd

Hei igjen!

Vet dere hva jeg så i går? Overskriften er vel ganske innlysende - jeg så nordlys og stjerneskudd!

For meg er det ganske stort, for jeg har aldri sett noen av delene - og jammen meg kom dem begge på samme kveld! Andreas og jeg dro til Gogstadhaugen i går og da vi gikk ut av bilen, så vi nordlyset på himmelen. Først trodde jeg at det bare var måneskinn, men idet lyset begynte å danse, sa Andreas at det var nordlys. Jeg sto helt paff og glemte helt vekk å ta bilde! Men synet ville jeg ikke vært foruten. Det var farget grønt med litt blåskjær i seg, og selv om det sikkert gikk raskt vekk igjen, så følte jeg at jeg sto der en liten evighet og nøt synet. Det var så pent, utrolig fascinerende og surrealistisk. Da nordlyset takket for seg, bevegde Andreas og jeg oss opp på haugen og la oss ned med håndkler og tepper, og så på stjernene. Andreas hadde nemlig lovet meg at jeg skulle få se stjerneskudd, og at vi ikke skulle dra derfra før jeg hadde sett et. Vi lå og pratet om alt og ingenting, mens vi studerte stjernene. Det som er så rart når man ligger og ser opp på et bestemt punkt hele tiden, er at øyne spiller deg flere puss. Jeg følte at alle stjernene flyttet på seg hit og dit, men de gjorde nok ikke det, hehe. Det begynte å bli kjøligere rundt oss, selv med teppene, og da vi var på vei til å reise oss opp for å dra, fikk jeg øye på et lite stjerneskudd! Snakk om god timing. Det var utrolig raskt, og det er nesten sånn at jeg lurer på om øyne bare spilte meg et puss igjen, men jeg tror ikke det. Kvelden var dermed vellykket og vi kjørte hjem igjen. Helt utrolig at både nordlys og et stjerneskudd skulle vise seg for meg i går, på en og samme kveld. For å si det sånn så er jeg veldig glad for at jeg valgte å dra ut dit likevel - jeg var nemlig en millimeter unna å ikke gjøre det! 


Noe slikt så det altså ut

 

Har du sett nordlys og stjerneskudd?

Husmorpoeng, sykehuset og MK

Hei igjen!

Følte litt for å catche dere litt opp på den siste tiden som har gått mens jeg var fraværende, nå mens jeg har en pause fra å være husmor. Jeg har nemlig akkurat ryddet rundt i hele huset, tatt oppvasken og strøket over benkene, og skal snart sette i gang med badet, men kjente at jeg trengte en liten pause nå. Like så greit det, for da kan jeg skrive til dere!

Den siste tiden har det gått mye for seg, og jeg sitter igjen i dag - min første fridag - veldig sliten, men veldig fornøyd. Jeg har blant annet vært på slektstreff med mamma sin side av familien, hatt en stor feiring for min halvsøster som rundet 30, vært innom Mary Kay møter og møtt vår national, samt sett den utrolig fine bilen hun har fått seg fortjent gjennom MK, tatt blodprøve for ME undersøkelsen, og mye mer. Det har vært en hektisk uke, og selv om jeg sitter i dag med en kropp som er sliten, så er det en god slitenhet. Jeg har hatt litt av en prøvelse i startet av helgen, noe som satt en stor stopper for bloggingen. Kort fortalt så gikk kroppen i sjokk, grunnet mangel på min daglige dose med medisin, så jeg ble etterlatt veldig sliten, og sensitiv i flere dager etter den episoden. Det går fint med meg nå, altså!

Jeg kjenner at tiden uten blogging har vært både godt og vondt. Jeg vil så gjerne skrive til dere, dele min hverdag og slikt, men noen ganger må jeg dessverre begrense meg, sånn som nå. Hele poenget med dette friåret er nettopp det med å ha fokus på min egen helse og sette den først - og det må jeg nesten følge her og. Jeg håper jo at det ikke blir så lange ufrivillige pauser som den som var nå, men å ha en fridag en gang i blant må jeg nesten belage meg på - uventet eller ei. Sånn er det bare med helsen min akkurat nå, og selv om jeg skulle ønske det helt motsatte, så må jeg høre på kroppen. Det håper jeg dere skjønner <3

Likevel sitter jeg i dag med et stort smil. Jeg har klart å hente meg inn igjen nå, føler jeg, og som jeg snakket litt om før jeg tok en pause, så var hukommelsen helt på jordet, og jeg glemte den enkleste ting. Nå føler jeg at jeg har fått den mer og mer tilbake, og husker alt jeg skulle ha gjort, samt avtaler iløpet av uken. Det kjennes ut som at jeg har kontroll over meg og mitt sinn igjen, og det er veldig deilig. Det høres jo helt ekstremt ut når jeg sier det på den måten, men jeg følte virkelig at jeg var helt borte. At jeg ikke hadde kontroll, og at det var kroppen sykdommen som styrte og ikke jeg. Det var og er en ekkel følelse, og jeg håper virkelig at jeg ikke blir sånn igjen. 

Jeg sitter nå i sofaen hjemme, og tenker mye på tiden fremover. Jeg skal på sykehuset til tirsdagen for å høre resultater av blodprøvene jeg tok i går, samt få vite den endelige diagnosen. Det er veldig skremmende, samtidig som at jeg føler at dagen ikke kan komme raskt nok. Akkurat nå vil jeg egentlig bare ha svar. Det er vanskelig å gå rundt å vite at noe er galt, men ikke vite hva. Det å ha så mange alternativer som passer med symptomene er vanskelig, for jeg føler ikke at jeg kan starte med å bygge meg opp igjen uten å vite hva det er. Selv om mye av de samme måtene til å takle de forskjellige sykdommene på er så og si i samme gate, så er det alltids litt forskjell. Jeg tørr liksom ikke starte sånn ordentlig med å lese om alt for å prøve å finne en løsning - for du kan banne på at om jeg søker rundt på google, så ender det opp med at jeg både har kreft, hjertefeil og herpes. Okei, det var kanskje litt overdrevet - men dere skjønner greia? Google er så stort, og jeg ønsker heller å vente til å høre hva legen sier, enn å bli sykere for hvert tastetrykk på google. Likevel er det bare 6 dager til jeg skal inn på sykehuset, men jeg må si at det føles ut som en liten evighet...

Det er mye som skjer videre også - blant annet spanskkurs med mamma, gruppebehandling for PTSD og flere Mary Kay kurs rundt om. Jeg gleder meg veldig til alt sammen, og håper at dette blir så bra som jeg håper på. Jeg håper også at dere har det fint.

Nå skal jeg hoppe i boken min for å registrere kunder, også er det vasking av bad som står for tur. 
Vi snakkes siden - jeg har noe spennende å fortelle senere!

Mitt første Mary Kay kurs som konsulent

Heia!

Det har blitt noen dager siden sist på grunn av kroppen, men jeg håper jeg er tilbake nå. Til gjengjeld så vil jeg fortelle dere om den fantastiske kvelden jeg hadde i går!

I går hadde jeg nemlig mitt første kurs som Mary Kay konsulent! Jeg og mamma hadde invitert 6 venninner, så kurset var faktisk fullbooket! Jeg hadde med min senior som hjelp, og mens hun tok seg mer av mamma og gjestene som skulle ha litt andre hudprodukter enn det jeg var vandt til, tok jeg meg av de andre som skulle ha samme som meg. Jeg var ganske nervøs, men følte at det gikk lettere og lettere, og det var kjempe gøy! Alle gjestene fikk prøve håndsettet vårt med duft av fersken. Selv elsker jeg dette håndsettet, og om noen ønsker det, så kan jeg lage et eget innlegg om akkurat dette settet senere!
Den litt yngre garde av gjester fikk prøve Time Wise mirakel settet, mens den litt eldre garde av gjester fikk prøve Time Wise Repair settet. Til slutt sto det makeup på menyen, og alle ble så fine! 

Jeg syns det er veldig morsomt å eksperimentere med makeup, både på meg selv og andre, og det som er så fint med slike møter er nettopp dette. Det er opp til en selv hvor mye eller lite en har lyst til å ta på, hvilke farger en vil bruke og slikt. Dermed er det liksom ikke bare en makeup-look som går rundt bordet, men så og si alle får noe som de ønsker å ha, og dermed ser man så mye forskjellig bruksområder av alle produktene til Mary Kay. Selv har jeg ikke så mye erfaring med sminke fra Mary Kay enda, men jeg gleder meg til å lære mer! Min senior er kjempeflink til å finne farger til både lepper, øyne og kinn som passer deg og det er utrolig lærerikt å se og høre på henne. Jeg gleder meg masse til jeg har fått nok læring og erfaring til at jeg også bare kan se på kunden min og vite eksakt hva slags farger jeg skal bruke! 

Det ble en koselig kveld, og timene fløy forbi. Det ble litt lenger enn jeg trodde, nettopp fordi vi ble så opphengt i sminken, men det var bare koselig! Jeg fikk også inn litt bestillinger, så jeg skal sette i gang med å fylle inn min første bestilling nå! Jeg gleder meg som en liten unge til den kommer i posten - det er jo som om det er julaften og bursdag samtidig! -Om noen ønsker så kan jeg nok lage en "unboxing" video hvor jeg viser dere litt av det jeg har bestilt inn. I tillegg fikk jeg avtalt 3 kurs til, noe jeg gleder meg veldig til!



 

Håndsettet

Nei, det var en utrolig fin kveld, og jeg gleder meg masse til å fortsette!

Bryte fasaden

Hei dere!

Gårsdagen var litt av en dag, på godt og vondt. Som dere sikkert har fått med dere, så er jeg i behandling hos DPS, og selv om det går veldig fint, så er det alltid en sjanse for at en reaksjon eller to kommer etter timene. Det er ikke det at vi snakker om mer enn det jeg kan takle, men det blir jo slik. Og dermed var jeg litt ekstra sensitiv, både på tirsdagen og i går. Men vet dere hva? Jeg er glad for det. Fordi jeg var nemlig på mitt første møte med Mary Kay som en offisiell konsulent og selv om jeg både var spent og nervøs, så ble jeg altså så godt tatt i mot, og jeg tror at på grunn av at jeg var litt ekstra lett på følelsene i går, så gjorde det det hele så mye bedre. Jeg ble helt overveldet flere ganger på en så positiv måte, at jeg tok meg selv i å bare tenke hvor heldig jeg har vært og er som har fått og tatt denne muligheten! Jeg dro på møtet sammen med min senior - altså hun jeg ble konsulent gjennom - og tok med mamma som min gjest. Jeg følte meg så trygg og velkommen, og alle heiet på meg, selv om jeg ikke hadde gjort særlig mye enda. Det var så inspirerende, motiverende og vi hadde det så gøy! Jeg gleder meg masse til flere slike møter! 

I dag kjenner jeg at kroppen er ganske sliten. Jeg har vært ganske fraværende i det siste, både i det daglige og ellers. Hukommelsen min har virkelig takket for seg, og jeg kjenner jeg bli skikkelig irritert. Det er greit nok når det går utover meg selv og ingen andre, men når andre blir dratt med i det hele, så er det ikke greit lenger. Jeg har jo på påminnelse på mobilen og alt, men idet jeg skrur av påminnelsen, så er det ute av hodet på 2 sekunder. I går skulle jeg egentlig ha et møte med kontakten min fra kommunen, men det hadde jeg jo glemt, og fikk da en melding fra han. Det var jo ikke noe farlig i det hele tatt, men jeg kjente at jeg ble så oppgitt og lei meg på grunn av at jeg ikke husket det. Jeg føler litt at jeg mister kontrollen over meg selv og mitt liv i form av møter, avtaler, dagligdagse gjøremål og slik når hukommelsen svikter. Nei, det er virkelig ikke greit.

SONY DSC
 

Jeg føler at jeg går rundt og har alarmer på for hver minste ting. Akkurat nå har jeg 4 alarmer på mobilen - 1 for å huske å ta medisiner kl. 21.00, 1 for når jeg skal spise neste gang, 1 for når jeg skal våkne, og enda en for å våkne igjen. Så strengt tatt kan du vel egentlig ta vekk de to siste, for det er jo normalt å ha på alarm på morgen, men den for å huske å spise syns jeg er litt så som så. Det er ikke det at jeg glemmer helt å spise, det er bare det at jeg trenger å få mat i meg hver 3-4 time, og uten alarm så kan det fort gå 6 timer istedenfor. Det er utrolig kjedelig.

Det var egentlig ikke meningen å skrive på denne måten, men jeg føler så at tilstanden jeg har vært i de siste dagene har gjenspeilet seg så på bloggen, så jeg ville gi en liten update og forklaring. Bryte fasaden litt om du vil. Jeg vet liksom ikke om jeg skal "holde oppe" fasaden og skrive om ting som jeg ikke trenger å gjøre så mye ut av, eller om jeg skal være ærlig og gi av meg som jeg burde. Det kan så fort bli så mye personlighet, om dere skjønner? Jeg tror jeg må tenke litt på det.

Beklager for et rotete innlegg, men jeg trengte å få litt ut. Iallefall så skal dagen gå til avslapning og bare kose meg med netflix og youtube.

Peace!

10 tips til skolestart

Heia!

Jeg tenkte at jeg kunne komme med noen tips for skolestart! Selv om skolen startet i går, og mye av shoppingen til skolen allerede er gjort, så snakker jeg av erfaring når jeg sier at det er bedre å være føre var. Så mange ganger har jeg skrevet ut kladdebøker, funnet ut at jeg trenger mer av en ting, eller plutselig trenger noe uventet, og dermed blir det også handling midt i skoleåret. Noen ganger er dette helt greit, mens andre ganger er det utrolig kjedelig om du ikke helt har økonomien til det, eller av andre grunner sliter litt med å få det du trenger til rett tid. Derfor kommer det 10 tips til skolestart som jeg selv ofte har brukt!

 

1. Om du får støtte fra lånekassen, husk å spar litt hver måned. Dette får du mye igjen av - både fordi det dukker plutselig opp noe uventet som pengene går til, og fordi da kan du rett og slett ha litt ekstra når du trenger det.

2. Ikke kjøp alt hos bokforhandler. Jeg vet veldig godt selv hvordan det er med tilbud overalt og man lar seg friste - men! Husk at når den tid kommer at kladdeboka er utskrevet (som ble kjøpt på salg), så er det mest sannsynligvis ikke salg mer, og boka er dyr. Derfor kan det være smart å heller handle på de forretningene som er billig til vanlig også som Nille, Europris og Søstrene Grene. I tillegg har disse litt mer tonet ned valg av farger, enn de bøkene som ofte er på salg hos bokforhandler.

3. Gå til innkjøp av et minisett med stiftemaskin, teip, post-its, stifter og highlighter. Dette er lett å finne i bokforhandler og gjør underverker! Dermed er det lettere å sette notat i boka med post-it, lettere å stifte sammen papirer, samt fylle på med stifter når det trengs, og sist men ikke minst - highlight'e der hvor det trengs uten av du drar opp halve skolesekken. Alt dette kommer ofte i sin egen lille boks, og er utrolig smart!



 

4. Ikke bruk all verdens på skolesekk/bag - men husk på å sjekke kvaliteten! Jeg har hatt både sekk og bag på skolen, og den første gangen var det en billigbag fra en klesbutikk uten særlig bra "stropp" til å ha over skulderen. Etter noen runder med mange, tunge bøker gikk denne fyken. Da gikk jeg til innkjøp av en bedre bag med bedre stropp og hemp, og som har vart selv i dag. Siste runde med skole brukte jeg sekk, og tro meg - selv hvor bra det kan se ut med bag, så redder sekken livet ditt. I'm never going back! Jeg anbefaler mest å finne en sekk, da disse ofte er laget for mere tyngde enn bagger.

5. Kjør safe - ikke kjøp de mest kjedelige, men heller ikke de mest crazy fargene på skolesaker. Jo, det er morsomt å ha litt farger i skolesekken, men etterhvert er det heller bedre å ha den "kjedelige" grå blokka, enn en neon rosa med sommerfugler på. Om blokka ikke blir skrevet ut iløpet av året er det lettere å bruke den grå igjen til noe annet, som f.eks. å skrive ned avtaler og slikt, enn den rosa med sommerfugler, som heller kan bikke mot å være flau å ta opp når du sitter i et møte.

6. Ikke stress. Jeg vet, jeg vet - dette er vanskelig. Jeg skal ikke si at jeg har vært flink alltid her, men ofte så stresser skoleelever i alle aldere mye mer enn de burde. Ikke uten grunn, men det er viktig å la seg roe ned i en stressende skoledag. Når du har friminutt så gå ut. Ikke sitt inne, men gå ut og trekk luft, ruller litt på skuldrene og stress ned. Det er veldig lett å bli overveldet i en skoledag når en får mye informasjon og lærestoff inn på en og samme dag - samt hører om den første prøven som er om bare 3 uker, men pust rolig og ta det med ro. 



 

7. Planlegg. Dette henger litt med punktet over, men ikke stress over det som er 3 uker i tid. Planlegg heller tiden din frem til den prøven. Skriv ned hva du skal ha prøve i/om, skriv ned omfanget av sider/stoff du skal kunne. Lag deg notater, les i boken jevnlig og finn din måte å øve på. Selv om det kanskje er skikkelig kjedelig å starte 2 uker i forveien, så er det mye bedre enn å haste-lese 2 dager før! 

8. Gjør unna det du kan med en gang. Selv startet jeg så og si med en gang når vi fikk en innlevering å gjøre. Jeg var ofte først ferdig, og det resulterte i at jeg ofte fikk lov til å "avspasere" i de timene som vi egentlig skulle bruke til å jobbe med fremføringen. Selv om jeg noen ganger fikk fri, ettersom jeg var ferdig, eller følte ikke jeg trengte tiden på skolen for å jobbe - så var det noen ganger jeg dro, bare for å snakke med læreren. Noen ganger ba jeg læreren lese gjennom det jeg allerede hadde skrevet, bare for å se om det var noe jeg skulle endre eller rette på. Og hvis alt var ok, så avtalte jeg ofte om det var greit at jeg avspaserte den og den timen som var satt av til jobbing. Jeg gjorde dette mest mitt 4 år på vgs, da jeg egentlig var "bonuselev" i en klasse som ikke var min - og det heller ikke var noe for meg å gjøre. 

9. Øv foran speilet. Skal du ha en fremføring eller prøve, så øv foran speilet. Se på deg selv om hvordan du står, snakker og legg merke til hvor mye du ser ned. Gjerne ha fremføringen for de hjemme også, eller fortell dem om alt det du har lært av det du skal ha prøve i. Vi lærer faktisk best når vi gjenforteller det vi har lært!


 

10. Sist men ikke minst - nyt tiden. Om du starter på ungdomsskole, videregående, høyskole eller universitet - nyt tiden din der. Ja, det blir nok stressende. Ja, det er krevende, men fy så mye gode minner jeg har fra skolen! Selv den kjedeligste dagen skolemessig kunne være kjempebra vennemessig. Husk å vær med kjente når du kan, jobb sammen om lekser, prøver og slikt. Ikke bare er det enda mer sosialt, men dere kan også lære av hverandre. Husk på å le masse, tull i friminuttene og kos deg med det studiet/fagene du har valgt. 

Lykke til!

Bedblogging

Heia!

I dag har jeg satt meg til rette i senga med pysjen min på, og dataen på fanget. Jeg våknet rundt 5 i dag morges og fikk bare ikke sove mer. Det er egentlig utrolig kjedelig, men siden jeg skulle opp tidlig uansett, så var det greit nok. Jeg skulle nemlig til DPS i dag halv 9, og hadde et greit møte. Sprek som jeg prøver å være, så tok jeg med sykkelen på buss frem, så jeg syklet hjem igjen etter møtet. Bussen går bare annenhver time ut til Solløkka på morgen, og da var det greit å få med sykkelen slik at jeg slapp å vente 1 time på buss. Dessuten er det jo god trening!

Som nevnt på i går, så skal Andreas og jeg ut og spise i kveld. Innen den tid skal det ikke skje så mye. Jeg skal ha en dag i senga med pc, bok og drikke, før jeg begynner å fikse meg til daten vår. Jeg vet ikke hvorfor, men det er noe med det å sitte og blogge fra senga. Jeg føler liksom at det er der så mye av bloggingen begynte! Jeg ser for meg meg selv sitte i senga og oppretter denne bloggen. Og jeg har jo hørt så mye om andre som begynte bloggingen deres fra senga, liksom. No wonder, det er drit digg å sitte i senga med pcen på fanget, og dyna litt rundt seg!



 

I mens jeg venter på det er på tide å begynne å fikse seg, skal jeg se litt på youtube og netflix. Jeg har funnet en ny favoritt youtuber, og er godt inne i hennes videoer daglig. Hun er altså bare så helskjønn! Anbefaler virkelig å sjekke hun ut! Dere finner kanalen henner HER!

Vi snakkes siden!

4 år

Hei dere!

Vet der hva som er skikkelig rart? -Å tenke tilbake på hvor du var i livet for akkurat 4 år siden. Eller 2 år. Eller til og med bare et halvt. Det er så rart. Og i dag følelse det spesielt rart, for i dag har jeg gått 4 år skadefri!

Når jeg tenker tilbake til 4 år siden, på akkurat denne dagen, så er minnene så klare. Jeg husker så godt at jeg satt på senga hjemme. Jeg hadde selvskadet nok en gang, og jeg husker så godt blikket til pappa og mamma. De øyne som var så skuffet, redde og som følte seg hjelpeløse. Det var iallefall slik jeg tolket dem. Mamma hadde sett det før, men pappa hadde bare vist om det, og muligens sett arrene og sårene. Han hadde ikke sett selvet kuttet når det var ferskt. Det gjorde han nå. Jeg glemmer aldri den følelsen jeg fikk da han så meg den dagen. Aldri. 

Den dagen hadde jeg kuttet dypere enn jeg noen gang før hadde gjort. -Frykt ikke, jeg måtte verken sy eller stripse, men det var mer enn nok til at jeg skremte meg selv veldig mye og trodde at jeg måtte på legevakten. Da det ble klart at jeg ikke trengte det, ble jeg kjørt hjem og satt på rommet mitt. Mamma satt ved siden av meg, mens pappa vandret frem og tilbake. Jeg gråt, husker jeg. Jeg hadde aldri vært så redd for meg selv før. Og fra den dagen bestemte jeg meg for at dette aldri skulle skje igjen. -Og det gjorde det heller ikke.



 

Det er hele 4 år siden jeg rørte armen min med noe skarpt for å skade den. Det er 4 år siden jeg laget det arret som enda syns i dag. Det er 4 år siden jeg startet en lang kamp mot meg selv - men vet dere hva? Jeg har vunnet! Jeg er 4 år skadefri! Ja, jeg har følt trangen iløpet av årene, men jeg skal ærlig si at det er mye mindre nå. Det er så og si borte! Og det er jeg veldig glad for. Jeg har vunnet over en ond makt, og selv om det ikke har vært lett, så har det vært verdt det. 

Jeg er veldig glad for at jeg har den egenskapen som er å være sta, ha en utrolig viljestyrke og være bevisst på mine valg. Jeg har aldri sett meg tilbake på denne reisen og tenkt at det ikke er verdt det. Selv ikke under de tøffeste tider. Jeg har klart å holde meg unna, og den dag i dag er det ikke lenger en del av meg. Andreas og jeg snakket om det her om dagen, og det har kommet til det punktet hvor det ikke er så mye oppmerksomhet rundt det lenger. Jeg teller ikke måned for måned som jeg gjorde før. Innser jeg at det er den 15 av en måned, så er det jo litt morsomt om det er hel-eller halvtårsdag, men det er ingen premier, gaver og feiringer som det var før. Det har liksom ikke blitt så viktig lenger. Det har blitt normalt. Og det er både deilig og litt rart. 

Det er veldig deilig nettopp fordi jeg ikke går rundt og tenker på det konstant. Det er normalt nå, å ikke tenke over hvilken dato det er, fordi det spiller ingen rolle mer. For all del, det er litt mer spesielt per årsdag enn halvt år og måned, så det at det har gått 4 år i dag er noe jeg kan si med stolthet - men igjen, jeg teller ikke lenger. Jeg hadde faktisk selv glemt det litt i dag. Samtidig er det rart. Rart fordi før var det store greier. Under det første året fikk jeg en liten gave eller ekstra oppmerksomhet hver måned, og på hel og halvt-årsdag så gjorde vi noe litt mer spesielt igjen - som å gå ut og spise, eller få en premie. Og naturligvis falt det mer og mer fra jo mindre det påvirket meg. Likevel er det rart å ikke få den premien/gaven på årsdagen av folk rundt meg. Misforstå meg rett - jeg forventer den ikke i det hele tatt! Men vi mennesker er vanedyr, og selv om det har gått så lang tid at jeg selv glemmer det bort noen ganger, så er det jo ekstra stas at noen enda gratulerer og gir meg ekstra oppmerksomhet på en dag som denne, sånn som før. Det er jo tross alt enda et år fri!

Heldig som jeg er, har Andreas planlagt en helaften for oss i morgen når han har fri, for nettopp å feire. Både feire at jeg er 4 år fri, men også for å feire at det faktisk har kommet til det punktet hvor det ikke er  farlig om vi ikke gjør noe spesielt. At det har blitt så normalt og "uviktig". Jeg er glad for det, for det er jo bare et tegn på at det går riktig vei! Så i morgen kveld skal jeg pynte meg litt ekstra, sminke meg litt pent, også skal vi ut og spise. Jeg skal rett og slett feire meg selv og min vilje. Jeg er stolt av meg selv, og jeg er flink - selv når det har gått så lang tid som nå og det nærmest er "uviktig". 

4 år har gått, og 4 til vil gå... Og litt til.

Lykken er...

...å spise is hos tante på familiegården <3

...å få egendyrket grønnsaker fra drivhuset <3

Lykken er familietid <3

Vinker dem farvel

Hei dere!

Nå tenker jeg det er mange av dere som sitter både spente og usikre, nervøse og glade, litt bitre over at sommeren er over, men også lysten på nye eventyr på skolebenken! Har jeg rett? Jeg kjenner igjen følelsen. Den følelsen av å møte vennene dine igjen. De som kanskje var litt vel aktive over sommeren, sånn at du bare har fått sett dem et par ganger? Eller se nye venner som enda ikke er helt der enda - altså skolevenner. Og følelsen av å begynne på en ny skole. Spenningen, nervøsiteten, kriblingen i magen og samtidig den litt bitre smaken i munn at sommeren allerede er over. Kanskje noen av dere skal på utveksling? Eller bare begynne å studere i utlandet? Åh, det er så mange følelser som spiller inn i disse skoletider! For meg er det en bittersweet tid.

Jeg skal, for første gang, ikke begynne på skolen. Jeg har gått på skole non-stop i alle år. Det var et år jeg ikke var på skolen grunnet kyssesyken, men jeg sprang opp på skolebenken igjen året etter - og hadde fremdeles prøver og heldagsprøver da jeg var syk, men i år.. Nei, i år er det ingen skole på meg. Det er veldig rart, spesielt når jeg egentlig har veldig lyst til å begynne på Sonans igjen for å ta opp resten av fagene jeg trenger for å komme meg inn på dyrepleier-linja. Men nei, dette kommende året, og muligens året etter, ja da skal jeg gjøre noe helt annet. 

Jeg skal ta opp spansk i år, men det er uten undervisning av noe slag. Jeg står helt alene, og skal kun ha eksamen. Resten av min tid skal jeg bruke på behandling. Jeg skal rett og slett ta et terapiår, som jeg kaller det. Om det kun blir ett år eller to vet jeg enda ikke. Det må tiden vise. Og det er greit. Jeg vet at jeg må ha fokus på meg og min helse før skole nå. Jeg burde vell egentlig ikke ha kastet meg på det neste skoleåret rett etter kyssesyken heller, men det gjorde jeg. Men nå, nå er det kun meg og min helse i fokus. Jeg vil så gjerne få en utdanning og fast jobb som jeg klarer å holde meg til, en jobb som gir meg noe og som jeg er glad i. Jeg vet at jeg må ha en god helse for å kunne gjøre det. Og det er det jeg skal få.

I alle år har jeg vært den jenta som bare presser på, fordi jeg kan. Jeg vil så gjerne gjøre så mye, og alt må være perfekt. Jeg tenkte aldri på min helse oppi dette, og det sier vel seg selv at helsa fikk noen hakk. Det er flere ganger jeg har blitt slått ned i bakken av min egen oppførsel i forhold til kroppen min - og det er ikke greit. Noen mener at vi aldri lærer, men jeg sier meg imot. Jeg har lært, selv om det tok tid, men jeg har lært. Og det er nå som jeg skal legge en grunnmur for resten av mine skole-og-jobbår. Det er nå jeg skal bygge meg selv opp på den ordentlige måten. Det er nå jeg starter. 

Selvfølgelig er det rart å se mine venner studerer i utlandet, har snart en bachelor og er 500 hakk foran meg. Det er rart å "sende" dem avgårde til forskjellige land for å studere videre, mens jeg står og vinker dem farvel. Noen er jo fremdeles i Norge, men ikke her jeg bor. Andre har som sagt et år utenlands, mens jeg sitter her. Jeg må si at jeg unner dem alt som kommer deres vei! Men jeg er samtidig ganske misunnelig. Misunnelig for at de har klart å få så gode karakterer, kommet inn på de skolene de ønsker - får sjansen til å studere utenlands, og ja, det at de snart er ferdig, mens jeg ikke en gang har begynt. Misforstå meg rett - jeg er ikke sint, snarere tvert imot. Jeg skulle bare ønske at jeg var i samme båt som dem, og ikke strandet på en øy. 



 

Likevel vet jeg at jeg kommer dit jeg og. Til det stadiet hvor jeg er den som snart har bachelor, og kanskje får muligheten til å studere i England eller Danmark. At jeg er den som får gode karakterer på eksamen og sitter med en stor glede og mestringsfølelse. Jeg vet jo så godt at alt dette kommer med tiden, men igjen - det å vinke mine jevnaldrene farvel og se dem dra til England, Tyskland, Riga, Trondheim; Oslo og Bergen, det stikker litt inni meg. Jeg innrømmer det. Det stikker nå. Jeg får bare tenke på at om et par år, så er det meg som drar avgårde. Og hvem vet - innen den tid kan det jo hende at det er dem som sitter med denne følelsen av å vike meg farvel? 

Selv om situasjonen min nå er å se mine venner dra mens jeg sitter igjen, så betyr ikke det at det kun er negativt for meg. Jeg får jo et år med mye læring og bebyggelse av en grunnmur som skal holde meg oppe i de kommende årene. Kanskje jeg vinner stort på det? Time will show!



 

Og til dere som har friår, ikke kom inn på skole eller av en annen grunn ikke starter på skolen igjen som deres venner - ikke gi opp. Ja, det er kanskje kjipt og kjedelig nå, men tro meg - mye kan skje på et år. Ja, et halvt til og med! Bare vent og se - det blir bedre.

Videoblogg - hudpleierutine for morgen

Heia!

Beklager så mye for sen video, men hele strømmen har vært borte i en periode i dag, så det gikk bare ikke an før nå. Uansett så håper jeg dere liker den, og jeg beklager på forhånd for all kleinheten og bablingen - jeg var i et tullehumør, hehe! 

PS! Klikk på tannhjulet og sett på 720p (eller 1080p) for beste kvalitet!

Som nevnt i videoen, Mary Kay-facebooksiden min finner dere HER!

Hva syns dere?

Ikke helt som planlagt

Heia!

Nå dere, nå skal dere høre! Da mamma slapp meg av for kvelden her i heimen, så tenkte jeg med meg selv "hvorfor ikke lage en liten "night skincare-routine"? Joda, jeg satte i gang. Danderte stativ og kamera inn på det ellers noe smalt bad, og satte i gang. Filmet hele seansen, ja til og med tannpuss og tanntråd! Fornøyd satt jeg meg ned i sofaen, poppet minnekortet inn i pcen og ventet spent. Det tok ikke lang tid denne overføringen - bare et par strakser, og vipps! Der var videoen min oppe. Iherdig klikket jeg play, og videoen spiller sin gang, men noe er galt. Hvor i hel*ete er lyden?? "Shit, shit, shit!" tenkte jeg for meg selv da jeg akkurat innså at jeg hadde skrudd av lydopptak sist jeg lagde video. F**n. Og jeg som hadde vært så morsom og bablete i dag. En sjelden gang hvor jeg faktisk ikke følte meg helt forferdelig klein foran kamera, også er ingenting tatt opp?!?! Nei fy! 

Jaja, tenkte jeg til slutt og lo litt for meg selv - jeg har jo morgendagen! Og dagen etter det - og etter det. Ja, og etter det da. Poenget er; selv så dum jeg var som ikke sjekket alle innstillingene på forhånd, så var det ikke verdens undergang. Ja, jeg skal innrømme at det var litt småkjipt når jeg oppdaget det, for jeg hadde virkelig lyst til å dele en liten video med dere denne kvelden - det er jo så lenge siden! Men den gang ei. 



 

Vell, noen som har lyst på morgen-hudpleierutine i morgen? Jeg stiller opp om dere ønsker!

Ebay buys

Heia!

Nå har jeg akkurat klikket hjem 4 ting fra eBay! Det ble noe slike organizers som jeg pratet om, og jeg gleder meg veldig til de kommer i posen, og til jeg endelig får organisert sminkeskuffen. Under ser dere innkjøpene for denne gang, samt linker til produktene! 

HER // HER




HER // HER

 

Har du bestilt noe fra eBay før?

6.6 kilometer

Heia!

I dag har jeg gått hele 6.6 kilometer! Det er sykt, men ikke så rart, for jeg har nemlig gått frem og tilbake til butikken! Vi bor et stykke unna sentrum - ikke noe mer enn 10 minutter med bil - men fortsatt nok til at det er et stykke å gå til nærmeste butikk. Det går buss her, men det er ikke alltid så ofte, og da været strålte, og fysingen på både sjokolade, berlinerboller og gulrøtter med dip sang så høyt inni meg, så måtte jeg nesten bare ta beina fatt. Andreas er jo på jobb, og uten lappen kan jeg ikke gjøre stort annet enn å gå. Sykkelen min står enda hos mamma, men vet dere hva? Det var altså så deilig! Jeg gikk i et ganske rolig tempo frem til butikken, og egentlig bare nøt den rolige vinden og solen. Jeg tok til og med litt bilder av kuene langs med veien, og sommerfuglen som koser seg godt i buskene foran lillehuset. Mamma snakket jeg også med litt på veien, og tror dere ikke at Andreas også ringte litt da? Det var så koselig, og jeg følte meg skikkelig bra!...Helt til jeg måtte tisse. Haha, for å si det sånn, jeg var heldigvis i nærheten av butikken, men må man tisse så virker alt så langt unna! Men det gikk fint, jeg gikk litt raskere, og nådde både butikk og toalett i goood tid, hehe.




 

Nå har jeg hamstret med meg hjem litt sjokolade, berlinerboller, gulrøtter og dip, samt 2 små sjokolademelker og 4 poser med forskjellige sauser som var på 10-kroners-marked. Det er ganske greit å hamstre litt sånt som en vet en bruker - som saus. Her i hus ble det 2 stk bernaisesaus og 2 stk peppersaus. Med over 8000 skritt tatt i dag, føler jeg at jeg virkelig kan kose meg litt ekstra i kveld! Jeg vet ikke hva det er som gjør at jeg fikk lyst på søtt - jeg får nemlig sjeldent det - men så sjeldent jeg får søtsuget, så syns jeg nesten det er på sin plass at jeg hører på det, og unner meg litt godt! Det skader da ikke å få litt kos når jeg har trasket så mye? :) 

Hehe, vel, nå skal jeg se litt på en ny youtuber som jeg har virkelig fått sansen for, også blir det nok litt Orange is the new Black litt senere til kveldsmaten! 

Vi snakkes!

Siste innkjøp fra Søstrene Grene

Heia!

Tror dere ikke at jeg ble helt opphengt i går da? -Joda. Plutselig føler jeg at dagene raser forbi, og alt som skulle ha vært gjort blir bare borte i luften. I går hadde jeg avtale tidlig på morgen, og deretter trodde jeg at jeg skulle til Larvik. Det skulle jeg da altså ikke.. Jeg hadde rett og slett mikset datoene i hodet mitt i all flyttestyret! Jaja, da ble jeg en busstur rikere da. Andreas og jeg dro også innom Tønsberg for å dra innom Søstrene Grene for å kjøpe - wait for it - maleutstyr! Det er evigheter siden jeg sist malte, men gud så deilig det var å ta tak i penselen igjen! Andreas formerte hele kjøkkenbordet om til mitt lille arbeidsbord, og slik står det enda. Jeg startet med en gang å male, og selv om den er lagt ifra perfekt, så er det tross alt det første maleriet jeg har laget på en god stund. Jeg må også si at det ble noen runder med meg selv og "frøken perfekt" i går. Jeg tror det er litt av grunnen til at jeg sluttet med å tegne og male - jeg tror jeg ble alt for opphengt i at det måtte være helt perfekt istedenfor at jeg nøt tiden med tegning og maling. Heldigvis føles det ut som at lille frøken perfekt har forlatt redet når det gjelder tegning og maling iallefall!

Uansett; Det ble litt av et innkjøp i går, men nå har jeg alt jeg trenger for en god stund! Det eneste er å kjøpe inn litt flere lerret etterhvert, men det er jo bare barnematen i forhold! I tillegg så er Søstrene Grene ganske rimelige jevnt over, og da bli malingshandlingen så mye hyggeligere, hehe! Jeg er iallefall veldig fornøyd!

SONY DSC SONY DSC

SONY DSC SONY DSC

SONY DSC SONY DSC

Har du noen gang kjøpt maleting fra Søstrene Grene?

 

A fantastic place called home

Heia!

Dagen i dag har gått fort unna, altså! Først dro vi innom mamma for å lete i noen bokser etter maleutstyret mitt, så dro vi til moren til Andreas for å høre litt om festivallivet, deretter sto butikken for tur! Vi har hatt vår første storhandling, og det ble jammen meg en god økt med en tung butikktralle! Iallefall har vi mat for hele uken! Lunsjen vår ble tilbragt på en fin ås med utsikt utrolig langt ut! N-Y-D-E-L-I-G!

Nå i kveld tok vi oss en liten tur ut til havet. Det ligger seriøst 2 minutters gange fra lillehuset, og det er bare så fantastisk der! Det blåste ganske mye, men det var nesten bare deilig...Helt til vi kom ut på kaia der båtene ligger og flyter, og vi så at hele kaia flyttet på seg i takt med bølgene. Da var det litt småskummelt, men enda veldig koselig og avslappende. Vi møtte også en liten svanefamilie på vei hjem igjen! De var så skjønne <3











Har dere hatt en god dag?

Døden selv

Heia!

I hele går satt jeg barnevakt for ei skjønn lita tulle, og allerede da klokken var 6 ble hun lagt. Kvelden hadde jeg for meg selv, med snacks, tv og døden selv - forkjølelse. Det er jammen meg så sykt typisk! Akkurat i det Andreas og jeg er ferdig med flyttingen, så kommer det. Jeg må si at jeg så det komme. Heldigvis var det ganske greit i går, så det var ingen trøbbel! I dag derimot så er kroppen skikkelig daff. Det kan ha noe med at vi ikke kom i seng før kl. 4, eller det faktum at jeg allerede har tatt meg den første powernap'en som ble litt lenger enn planlagt. Eller rett og slett bare en stor kombinasjon av en syk og sliten kropp. Men vet dere hva? -Selv så kjipt det føles ut, så er jeg litt glad at det er akkurat i dag det er slik. Det er søndag, været er dårlig, jeg er alene hjemme og har ingenting på agendaen. Jeg kan snufse, nyse og klage alt jeg vil, fordi det bare er meg her. Og sove så mye jeg vil i tillegg! Ha! 

Jeg skal som sagt ikke gjør noe i dag, men litt husmor har jeg lekt. Jeg har skrevet mer på handlelisten og menyen for den kommende uken, prøver å finne ut hvor det er best tilbud i de forskjellige butikkene, og skal nå titte rundt på eBay etter sminkeorganisatorer, slik at sminkeskuffen min ikke bare er et evig rot. Kanskje jeg kan lage et lite "on its way to me" - innlegg for hva jeg klikket hjem etterpå? Vi får se!


 

Nå skal jeg bare snyte meg for x100 gang, også suser jeg over til eBay! 
Vi snakkes!

Les mer i arkivet » Januar 2017 » September 2016 » August 2016
hits